Written by : Home Improvement
Title : AESTHETIC BUILDING PRACTICE
AESTHETIC BUILDING PRACTICE
Kvaliteter i omgivelsene gir viktige premisser for enkeltmenneskets oppvektvilkår og livskvalitet.
Byggeskikkbegrepet favner videre enn de rent estetiske kvaliteter, og fokuserer på byggverk av god kvalitet som gjennom materialbruk, utforming og utførelse viser et godt samspill med sted og miljø.
God byggeskikk er med på å gi de ulike lokalmiljøene identitet, det bidrar til å skape stolthet og tilhørighet hos befolkningen og tilfører dermed en viktig og positiv dimensjon til hverdagslivet.
God byggeskikk handler mer om bevissthet, god planlegging og kompetanse enn om kostnader. Kompetansen på dette området er varierende, både i kommuner og blant utbyggere.
OM STED, HUS OG ESTETIKK
Av Peter Butenschøn, Norsk Form
Stygt og pent
er vanskelige ord å bruke i offentlig sak. Derfor blir det også mye rare beslutninger: Tåkete innstillinger fra teknisk etat, usikkerhet om hjemmel i paragrafer og politisk viljeløshet gir vilkårlige vedtak i Bygningsrådene. Beslutninger om hus savner ofte den saklige begrunnelse som mer kvantifiserbare og nøkterne saksfelt nyter godt av. Kunnskapsnivået om byggesaker er lavt; om kvalitet, om materialbruk, om formens referanser, om hva som passer inn i stedets historie og karakter. Resultatet blir som oftest at folk får bygge hva de vil, eller at det uvante og dristige høvles ned til et slags minste felles multiplum. I form av konvensjonelle, trygge og småpene klisjeer.
Men den lokale vilje til å få kunnskap er åpenbart stor, om man leser lokalavisene. Den utrettelige Morten Krogstad har herjet bygdene på Jæren, som den reneste svovelpredikant i hvert bebygde veikryss, med den gode byggeskikks skriftlære. Han refser folket, og folket faller ham om halsen - eller kjeppjager ham i avisspalter og på rotarymøter. Men folk åpner øynene, ser sammenhenger, gis mot til å ta stilling. Og oppover på Hedmarken holder Statens Byggeskikkutvalg kurs for folkevalgte og kommunalt ansatte, der de som deltar melder om takknemlig styrking i sin omgang med tidens byggeri. «Jeg har endret holdning», proklamerer en politiker på Tynset, og lover nei-svar der han før stemte ja.
Men det er risikabelt å tro at en folkelig bevisstgjøring og kunnskap om estetikk alene kan sette de folkevalgte i stand til å skille mellom stygt og pent, godt og dårlig. Mer enn noe må nå kommunene etterspørre et klarere, strammere, mer analytisk plangrunnlag. De må samle kunnskap om stedets kvaliteter, og på bakgrunn av dette må det vedtas rammer for utforming. De må, med andre ord, få et dokumentert grunnlag som det enkelte prosjekt kan måles opp mot, for å se om det passer.
Allverdens folkeopplysning kan derfor ikke være noe alternativ til flere og bedre fagfolk, og til det profesjonelle fagarbeid med planer og retningslinjer. Skal arkitektonisk kvalitet slå gjennom i norsk byggeri, må det først og fremst lages og vedtas rammer som etterspør kvalitet. Så kan de folkevalgte passe på at normene og ambisjonene etterleves, når prosjektene kommer på bordet.
Pengene
er noe man fort snakker om når temaet kvalitet settes på dagsorden. «Kvalitet koster», sies det, «estetikk er dyrt». Slike utsagn hører med til hverdagens mytologi, og virker like fordummende som «moderne kunst er uforståelig», «norske menn er dårlige elskere» og «kvinner kan ikke kjøre bil».
Det er mange som synes å finne forklaringen på utflytende tettsteder, stygg bebyggelse og sjuskete omgivelser i kommunebudsjetter og byggepriser. Fikk vi bare en slump penger skulle det nok bli riktig pent her, tenker de visst. Vi må ha en gulrot, sies det ofte, fortrinnsvis fra staten. For kvalitet og estetikk er visstnok noe som kommer oppå alt det andre p; men forskjellen mellom arkitektur og byggeri er glasuren på kaken.
Ta en reise gjennom landet og se etter om det er noe penere i de rike kraftkommunene i Setesdal og på Vestlandet enn ellers. Eller ta en reise i tid p; er det høyere kvalitet rundt torget i Hønefoss og Levanger i dag enn for femti år siden, da skattekronene var en brøkdel? Holder vedlikeholdet høyere standard nå? Eller ta en reise i Europa p; er fattige byer i Hellas i dårligere estetisk forfatning enn Brumunddal og Volda?
Poenget er kanskje enkelt og polemisk. Men et utsagn om at dette landet ikke har råd til å gjøre det bedre, er både uetterrettelig og kynisk. Kvalitet i de bygde omgivelser handler først og fremst om ambisjon og vilje, om prioritering og omtanke. Samt en god porsjon kunnskap. Det handler om å ville noe som er bedre enn det strengt tatt behøver å være. Derfor handler det ofte om å velge fagfolk fremfor sjarlataner, å bruke litt mer og ikke være fornøyd ved første forsøk, å bruke materialer som holder, og gi det nye et tilhold på stedet og i historien. Det handler om å ville sprenge noen grenser, stå på litt ekstra, enten det er innenfor eller utenfor tariffen. Når det defineres et sedvanlig lavt ambisjonsnivå for offentlige og private byggeoppgaver, er det fordi byggherren ikke tror det er bryet verdt å gjøre det annerledes, ikke fordi de ikke kan eller vet bedre.
Av og til koster det noen ekstra kroner med bedre materialer, et skikkelig håndverk og en kvalitetsbevisst formgiver på laget. Men når var det vi ikke hadde råd her i landet til å prioritere slikt?
FÅ FRAM HUSETS SANNE ANSIKT
Fire-, fem- og sekssiffret spring i salgsprisen pluss bedre livskvalitet generellt – så stor er forskjellen på rigtige og gale valg, når vinduer og dører skal skiftes ut.
Norske boliger i hundredetusendevis ble tomme i blikket, da oljekrisen i 1970 årene satte turbo på etterspørslen etter termoruter uten sprosser - de såkaldte husmorvinduer.
Det gjaldt å spare på varmen, så folk havde helt klart gode grunner til at kassere de gamle vinduer.
Mange syns sikkert, at vinduer uten sprosser ga huset et mere ”moderne” uttrykk.
Hvis man lager en detaljert arkitektonisk tilstandsrapport for alle bygninger fra før 1940, vil man se at oljekrisen var et af de mest alvorlige innhugg noensinne mot det norske bybilde.
En del ødeleggelse av bygningsarven skjedde i beste hensikt. Huseierne fikk gunstige lån for å bedre varmeisolasjonen i eldre boliger, uten at det ble stilt etiske betingelser. Resultatet var en storstilt rasering; mange vakre, gamle utvendige detaljer ble erstattet med pregløse vinduer og tarvelig kledning.
Men man kan glede seg over, at sårene heles i disse årene. Boligeiere mange steder i landet er godt i gang med å skrelle gammel makeup av husene. Det lønner seg nemlig å gjenskape det opprinnelige utseende:
Med de huspriser, vi har idag, kan forskjellen på riktige og gale valg av dører og vinduer fort løpe opp i fire-, fem- og seks siffret beløp.
Estetisk feiltolkning
Som oftest kan man alltid se etterpå, om fasaden er renovert riktigt eller galt. Men å forutse det er straks vanskeligere og krever ofte hjelp fra en dyktig fagmann.
Typisk skjer de estetiske feiltakelser, når det blir satt falske sprosser i funkishus, plastikkvinduer i et sveitser- eller dragehus, eller når man forsøker at få et typehus til å ligne et barokkhus eller en *patrisiervilla.
Især i 1980 årene ble det eksperimentert lystig med å blande og kamuflere stilarter i den norske boligmasse.
I gamle dager hadde vinduer sitt utgangspunkt i ”det gyldne snitt” – selve formlen for optisk harmoni. På hus fra perioden 1900-1945 faller f.eks et kvadratisk vindu totalt igjennom.
I dag er vi blitt mye mere bevisst om, hvordan vi kan skape harmoni i vinduer og fasadedørers funksjonelle egenskaper og estetiske uttrykk.
Selv på de raskest oppførte typehus er det tenkt over, hvor vinduer og dører skal sitte for å skape harmoni.
En splitter ny og en gammel Patrisiervilla. Den nye er en meget god etterligning, og det er ikke lett å se, hvilken av de to det er.
* De første Patrisiervillaer ble bygget omkring 1860. Det var store vakre hus som ofte var bygget i historisistisk stil. Man lånte f.eks søyler og frontoner fra klassisismen.
En typisk villa fra denne tid er en stor, hvit eller mursteinsrød bygning på 1½ til 2½ etasje, halvvalmet tak med svarte tegl, pusset murværk og småsprosset, hvitmalte vinduer. Husene har enkel utsmykking og enkle og stramme klassiske former med inspirasjon fra Grekenlands klassiske arkitektur.
Noen arkitekter bygde også i den nasjonalromantiske stil med elementer fra den gamle norsk bygningskunst, f.eks trekurdutskjæringer.
Husene går under navnet patrisiervillaer. Patrisier betyr en person av fornem slekt eller overklasseborger, og det var nettopp rike advokater, overleger og fabrikkanter, som bygget villaene.
Husene ble skreddersydd til den enkelte families ønsker, og hadde ofte individuelle detaljer - som en spesiell vindusdetalje, en liten utsmykking eller en spesiell trapp i hallen eller ved inngangspartiet. Dekorasjonene kunne være kanter rundt hushjørner eller døråpninger - men alltid stramme og enkle.
Det var særlig fram til 1920, denne type hus ble bygget. Men stilen fra patrisiervillaer brukes stadig, når det blir bygget store, dyre villaer.
Å skape harmoniske lysforhold i boliger er et spesiale i seg selv. Kunsten består groft sagt i å få solens lys brutt og kastet så langt innenfor som mulig. Her blir fargevalget på vindusrammer, vegger og tak avgjørende:
Med vinduer, som er hvitmalte innvendig, gjør man sjeldent fejl. Selv om rammen kun er få sentimeter bred, reflekterer den forholdsvis mye lys - mest, hvis den er hvit.
I noen tilfeller, kan det derimot anbefales å gå mot steds-tradisjonelle farger på vinduer og dører utvendig, som har holdt på å bli glemt. Nå er de klassiske kvaliteter heldigvis på vei til å komme til ære og verdighet igjen. Det er et meget vakkert kvalitetstrekk, hvis den eldre boligmasse skaper sin egen harmoni med olivengrønne eller engelskrøde vinduer og dører.
Rådgiving i øyehøyde
Hvert enkelt byggeri er unikt, og hver bygning har sitt helt eget uttrykk og særpreg.
Sjarmen og særpreget i din bolig fremheves ved det riktige valg av vinduer og dører samt farger. Å skifte vinduer og dører er en økonomisk og arkitektonisk innvestering, som krever mange overveielser. Utbudet av vinduer og dører er mangfoldig, og som boligeier søker man naturligvis det helt riktige valg, som øker boligens verdi, sett i både et økonomisk og estetisk perspektiv.
● Den vakreste og mest harmoniske helhet oppnår du, når sprosser og karme er på linje – også inne i huset. Velger du f.eks en hoveddør med fyllinger, er det viktig, at de vandrette linjer harmonerer. Hvis du foretrekker vandrette sprosser, så hold deg til dem hele veien rundt huset. Det er slike små detaljer, der får en bygning til å ose av kvalitet.
●Tynde rammer, større glasspartier og lyse farger kan muligens lette en tung fasade. Hvis de gamle vinduer sitter langt inne i falsen, kan inntrykket lette ved å trekke de nye vinduer litt fremover.
●På det lokale museum eller teknisk forvaltning kan de fortelle, om det er særlige tradisjoner eller krav til vinduer og dører farge og utførelse der du bor.
●Tommelfingerregler vedr. fargevalg: Lyse vinduer reflekterer lyset og danner kontrast til mørkt tre- eller murværk. Lyse sprosser skaper en trygg stemning innendørs, og lyse vinduesrammer krever også mindre vedlikehold enn mørke – nettopp fordi de reflekterer lyset. Men lyse rammer virker også tykkere enn mørke.
● Still krav til: Sikkerhet mot tyveri, fluktveier, lyddemping, lysinntak og god energiøkonomi. Vinduer og dører produktutvikles løpende og får nye finesser.
SETT FARGE PÅ HUSET
Dette sier loven (skjønnhetsparagrafen) om fargevalg: Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitt og bygde omgivelser.Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret. Kommunen kan utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven. Plan- og bygningsloven § 74.
Se rundt deg
En farge må tilpasses husets stil, og perioden det er fra - og det er viktig å velge en farge som harmonerer med de andre husene i nabolaget og med den plan som kommunen har lagt for området - dette gjelder især hvis du bor i byområder eller tettbebygde strøk.
Lyse farger synes best, og mørke farger skjuler. Dette er fordi lyse farger reflekterer sol- og dagslys best.
Hvitt eller lyse farger brukes gjerne for å fremheve fine gamle hus, eller detaljer. Detaljer som hushjørner, karnapp, tilbygg et cetera synes ikke så godt dersom du maler huset i en mørk farge.
Skal huset skal gli best mulig inn i terrenget, bør man velge en naturlig farge: Naturbeis, grønn eller brun.Det kan være verdt å merke seg at mørke farger suger opp sollyset, og at veggene blir varmet opp. Mørke hus må derfor gjerne males litt oftere enn lyse.
Lyse hus kan lett se skitne ut, men man anbefaler alle å vaske huset en gang i året uansett, for å holde sopp og alger borte.
Natur og årstider
Du bør også tenke på hvilket klima det er der du bor. Bor du langs kysten i Syd-Norge og på Vestlandet, vil de fleste nyanser av hvitt være flott.
I innlandet, hvor det er mye snø, vil hvitmaling med mye gult i seg fort se skittengul ut - en hvitmaling som heller mot det grå/blå vil se meget bedre ut.
Bruk husmalingen til din fordel. Fremhev fine former og detaljer med lys maling. Skjul stygge tilbygg og detaljer med mørke farger. Velg nøytrale farger som ikke støter noen.
En viktig tommelfingerregel er, at det er smart å velge nøytrale og tradisjonelle farger dersom du tenker på å selge din bolig.
Nyttig på nettet
En rekke nettsteder lar deg teste ut malingsfargene virtuelt. Noen lar deg laste opp egne bilder, mens hos andre kan du velge mellom bilder av ulike hus som du så kan fargesette med malingsprodusentens fargekart.
Prøv for eksempel:
Jotun
Nordsjö
Thus our article entitled AESTHETIC BUILDING PRACTICE,do you like the article hopefully this article can benefit you all.
You are reading the article AESTHETIC BUILDING PRACTICE and this article the permalink url is https://trendhomeimprovement.blogspot.com/2009/12/aesthetic-building-practice.html Other articles you are looking for xxxxx
0 Response to "AESTHETIC BUILDING PRACTICE"
Posting Komentar