Written by : Home Improvement
Title : AESTHETICS
AESTHETICS
Estetikk betyr på gresk sansing, fornemmelse, følelse og er opprindelig erkennelse ved hjelp av iakttagelse. Estetikk er det motsatte av anestesi som handler om å sløve sansene. Det estetiske skjerper sansene.
Ordet har blitt brukt om den vitenskap, som handler om kunsten, kunstens vesen, forhold til virkeligheten, skapelsesprosesser, kunstkriterier og kunstneriske genrer. Vi bruker ordet estetisk om noget vakkert. Omvendt med ’uestetisk’.
Det er, hva vi har med oss i bagasjen.
Skal man kunne noe særlig for å arbeide estetisk? Ja og nej. Estetisk utviklingsarbeid forutsetter ikke særlige kunstneriske talenter eller ferdigheter, men det krever mot og stor opmerksomhet og intensitet.
Å sanse krever nærvær. For at noe kan "tale til oss" må vi være til stede. For at noe kan få betydning, må vi kunne merke det.
Det estetiske må ikke forstås som noe fint, noe luksuspreget, som vi – når vi har god tid (det vil si mest i fritiden) – kan dyrke. Fordi vi så er mere dannet.
En estetisk tilgang til verden er derimot dels en aktiv, undersøkende, eksperimenterende erkennelsesform. En måde å merke eller føle verden på. Og uansett om vi eksperimenterer eller ei er en estetisk sans å ha oppmerksomhet på betydningen av former, farver, symboler, lyder, rytmer, bevegelser og tempo.
Både innenfor veibygning, på nettet, i skog og landskap, arkitektur, byplanlegging, kunst og mange andre områder, er estetikk blitt et meget betydningsfullt ord!
DET ESTETISKE MILJØ
Estetikken spiller en sentral rolle i den moderne kultur. Estetiske fenomener er med til å ivareta forståelsen av oss selv gjennom sanselige forhold, vi på forskjellig vis bemerker eller bare merker. De skaper stemninger og atmosfærer, som tiltrækker seg oppmærksomhet eller i det ubemerkede er med til å påvirke, hvordan vi føler oss tilpass og hvordan vi tenker om noe.
Estetikk betyr umiddelbar erkennelse via sansene. Estetikk handler altså ikke kun om hvorvidt et sted eller en bygning er vakker å betrakte, det handler også om påvirkningen av våres sanser. Det er estetikk eller estetiske opplevelser over alt omkring oss, disse opplevelsene påvirker oss, og har derfor stor innflytelse på, hvordan vi trives.
Det estetiske bud på miljøet rundt oss kan kalles hverdagsestetikk, for den er netopp overalt i vår hverdag. Et godt eksempel på dette er undervisningsmiljø og antakelsen om, at estetiske opplevelser påvirker læringen i positiv retning.
Estetikk handler ikke nødvendigvis kun om skjønnhet og pene ting, men også det sammenspillet som foregår mellom kroppens sanser og stedet, og hvordan sanseinntrykk påvirker oss i våres arbeidsmiljøer.
DET ESTETISKE BYROM
Det estetiske byrom er blitt en strategi for byutvikling. De estitiske kvaliteter og den fysiske utforming av byrommet, henger sammen trivsel, opplevelser og sociale aspekter.
Arkitektur handler også om estetikk. Og estetikk handler om identitet. Reklamebransjen og forretningslivet har forlengst innsett det og bruker estetiske virkemidler, når det skal lages slagkraftige visuelle brands eller forbruksfremmende innredninger og farger i et rom.
Stadig flere elementer i verden bearbeides estetisk - fra kunstverker til TV-programmer og livsstilsreklamer.
Den estetiske framtreden får stadig større betydning i alt hva vi gjør og omgir oss med. Tenk bare på hvor mye vårt valg av tøy betyr, og hvor mye bolig- og livsstilsprogrammer fyller i media.
Det estetiske felt er blitt et stadig viktigere område, hvor både individer og organisasjoner kan uttrykke en forskjell.
Gjennom estetikken etablerer vi sosiale smaks- og verdifællesskaper og skaper felles kommunikative referanserammer. Ved bevisst bruk av estetiskken kan vi etablere kulturell identitet og skape mening. Den bevisste bruk av estetikken åpner således også for store muligheter sett i et forretningsmessig og organisatorisk perspektiv.
Når vi snakker om arkitektur og estetikk observerer jeg to tilganger:
1. Den ene vurderer arkitekturen estetisk i forhold til den dannelse og innsigt som vi får ved å oppleve arkitektur.
2. Den andre tilgang vurderer arkitekturen estetisk i forhold til den måte vi bruker arkitekturen på - hvordan vi hver især bruker arkitektur og design til å iscenesette vårt eget liv på.
Jeg ser langt den største utfordring i den siste tilgangen.
Uansett om du er byggherre, arkitekt eller bruker av arkitektur, så vær bevisst om å utnytte og forstå betydningen av de estetiske virkemidler. Utnytt den estetiske viten og sett de estetiske kompetanser i spill!
DET VISUELLE BYBILDE
Det er en stigende erkjennelse for at omgivelsene påvirker vår opplevelse av trivsel. Fra f.eks. Oslo Kommunes side er det satt i gang en rekke tiltak for å bedre det visuelle bybildet, og hvordan det offentlige rom skal få en god estetisk utforming:
Null-toleranse-kampanje for ulovlig oppsatt skilt- og reklame:
En form for ulovlig forsøpling av det offentlige rom som i særlig grad utføres av aldersgruppen voksne er den kommersielle forsøplingen av bybildet, representert med glorete reklameskilt, boards og annen skjemmende reklame. Denne kommersielle forsøplingen av by- og landskapsrom er omfattende og grotesk, og tar ofte lite hensyn til arkitektur og omgivelser.
Etter Plan- og bygningslovens § 107 skal skilt og reklameinnretninger godkjennes av kommunen før det settes opp.
Null-toleranse for ulovlig tagge-forsøpling:
Alle Oslos innbyggere, besøkende og turister opplever hvordan taggingen bidrar til å gi et inntrykk av forfall. De gamle verneverdige bygningene er en del av vår kulturarv som vi daglig gleder oss over. Men også de nyere bygningene fortjener å bli passet på slik at alminnelige mennesker kan føle seg trygge der de bor og ferdes.
Det er bekymringsfullt at grupper av unge driver med tagging. Oslo kommune bekjemper taggingen med forebyggende aktiviteter som skal forhindre at de unge kommer ut i uføre som forfølger dem resten av livet – fysisk, sosialt og økonomisk.
SKJØNNHETSPARAGRAFEN
Staten ved Miljøverndepartementet, Kommunal - og arbeidsdepartementet, Kulturdepartementet og Samferdselsdepartementet har over flere år arbeidet for at estetiske hensyn skal tillegges større vekt ved gjennomføring av plan- og byggesaker. En slik vektlegging vil gi økt trivsel for kommunenes egne innbyggere, og den vil også bidra til å styrke konkurransevne og næringsutvikling.
Kravet til god byggeskikk og estetikk
Estetiske hensyn skal heretter vektlegges sterkere i plan- og byggesaksbehandling. Dette er slått fast ved Stortingets endring av plan- og bygningsloven i mai 1995.
Estetiske hensyn skal heretter vektlegges sterkere i plan- og byggesaksbehandling.». Endringene i plan- og bygningslovens §74,2 har et nytt annet ledd som innfører adgang for kommunene til å gi bindende retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven.
Kommunene skal se til at ethvert arbeid som omfattes av lovens § 93, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene.
Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret.
OM SÆRPREG, IDENTITET OG HISTORIE
-Tidene forandrer seg, men kulturen må bevares. Et kulturløst samfunn går fort i oppløsning. Hensikten og målet med en sentrumsplan er å danne rammen for ønsket utvikling av sentrumsområdet og å ha et styringsverktøy som kan brukes til å bevare alt det positive.
I 1991 ble Risør Sentrum gjennom et enstemmig bystyre regulert gjennom en Verneplan for å sikre sentrumsbebyggelsen inn i fremtiden.
På nettsidene til Risør Kommune gis det inngående hjelp til å forstå hva det innebærer å eie et hus i et gammelt trehusmiljø.
Den veileder innbyggerne når det gjelder reparasjon, vedlikehold og bevaring.
Kommunen tilbyr gratis veiledningstjeneste til huseiere innenfor verneplanen.
Kommunen setter stort fokus på at detaljer, lesbarhet, ikke skal forsvinne fra eldre hus.
En rekke kommuner har nettstedsportaler, informasjonsbanker, dvs arenaer for veiledning og debatt slik også Miljøverndeptet understreker i informasjonsheftet ”Estetikk i plan og byggesaker”
-Kommunen har et stort ansvar for å sikre estetisk kvalitet i våre fysiske omgivelser. Videre står det; kommunen har en viktig rolle i å veilede utbyggere om god formgivning av byggverk.
På Risørs nettsider og informasjonsfolder viser man foto av eksempler, der fasaden nettopp var ”ødelagt” i historisk perspektiv; men nå ombygget med detaljer slik huset en gang må ha sett ut. Det understrekes at det ikke bør være mer kostbart å velge såkalte ”riktige” løsninger.
Restaureringsprisen er et skritt i riktig retning. Men kommunen har også selv et spesielt ansvar for å fastlegge målene for den estetiske utviklingen for byen.
Kommunen har et ansvar for å gå foran som et godt eksempel.
Arendal Kommune er et annet eksempel på at kommunen er med og lager arenaer gjennom sin Byggsaksportal både gjennom regelverk, men også henviser til kvalitet og estetikk. I kommunens brosjyre står det å lese: ”Kommunen stiller stadig større krav til de profesjonelle aktørene, det bør du også gjøre".
Dette er bare små utdrag. Men saken er at disse verktøyene, disse rådene når ut til mange mennesker og er med på å lage holdninger og bevisstgjøre huseiere.
Dette betyr ikke at undertegnede mener det skulle være forbudt med ny arkitektur. Tvert i mot. Jeg skulle ønske det kom flere spenstige hus i nyere boligfelt som uttrykker det dagens arkitekter kunne ture å forsøke hvis de tenker helt av seg selv. - Og som ligner på noe annet enn Standard Typehus eller kopi av Skipperhus.
OPPLEVELSESØKONOMI OG DET ESTETISKE
I de senere år er den traditsjonelle produksjons- og serviceøkonomi blitt utvidet med nye områder, nemlig immateriel økonomi og oplevelsesøkonomi.
Sentralt for disse områder er påvirkningen og utfordringen av kjøperens sanser og danning av meninger. Hermed skapes en forbindelse til estetikken, som tradisjonellt har undersøkt hvordan et kunstverk med særlige virkemidler kan fange, fastholde og fortrylle mottakerens oppmerksomhed.
Mens kunst fremstilles bare for å bli iakttatt, fremstilles brukskunst med en særlig hensikt, som kan være politisk, religiøs eller økonomisk.
Den estetiske opplevelse handler grunnleggende om, hvordan man skaper en opplevelse, som gir den enkelte følelsen av frihet til bare å være og lyst til å bli.
Estetikk handler om å fange, fortrylle og fastholde oppmerksomheten.
Mitt oplegg handler om, hva man kan gjøre som attraktion for konkret å få den enkelte besøkende til å føle seg forbunnet med virkeligheten.
AUTENTISITETSBEGREPET - det å være ekte
Opprinnelig (i det før-moderne) er en objektiv forestilling om, at noe kan bestemmes som ekte og autentisk, mens annet etter samme kriterier bedømmes som uorginalt.
Med det moderne følger at utgangspunktet alltid er sosialt eller subjektivt, og derfor kan autentisitet ikke bestemmes objektivt men er alltid til forhandling.
I forlengelse her hevder postmodernistene, at autentisitetsbegrepet er likgyldig i den forstand, at det er underordnet i forhold til turistenes opplevelse, hvor f.eks. underholdningsverdien er et viktigere parameter.
I tidens overordnede oppgjør med postmodernismen er der en vilje til igjen å snakke om autentisitet.
Innenfor turistforskningen snakker man om eksistentiell autentisitet.
Eksistensiell autentisitet handler dypest sett om det, å kunne se meningen med tilværelsen. Slike opplevelser, slike privilegerte øyeblikk kan være dypt bevegende; og presist ut av disse øyeblikkene, tror jeg, vi bygger vårt beste og nødvendigvis beste betydning av en uavhengig og meningsfull virkelighet.
Jeg har lyst til å kalle dem "direkte estetiske opplevelser av det virkelige.
KRONOTOPEN - forankringspunkt i det foranderlige
Vi befinner oss i et dobbeltforhold. Vi søker forandringen, er selv med til å skape den, vi ønsker ikke å kopiere, dem, de var før oss, men vil gjøre det på vår egen måte. Samtidig har vi en lengsel mot det uforanderlige, det som alltid er det samme. Og ikke minst nå hvor forandringen skjer med så stor fart.
Kronotop rummer som begreb tiden (kronos) som bærer av forandringen og stedet (topos), det som representerer stillstanden.
Begrepet kronotopen, som stammer fra litteraturen, begynner nå å bli anvendt innenfor turismeforskning.
Skal begrepet for alvor bety noe, skal det kunne brukes i mange sammenhenger både innenfor museumsverdenen, i temaparker og i forhold til campingplasser og andre ting.
KRONOTOP SOM REDSKAP
Kronotopen kan ses som et redskap, som kan brukes til å håndtere konflikten mellom stillstand og forandring, mellom fortid (som vi har et fast bilde av) og nåtid (som er i konstant forandring). Det er en kløft dér, som man aldri vil kunne fjerne. Det handler derimot om å ta begge deler like alvorlig.
Det, som er spørsmålet, er, om man ved å se konflikten i øynene kan være med til å formidle de særlige momenter, som gir en opplevelse av eksistentiell autentisitet.
Kronotopen kan være det redskap, som kan hjelpe til å finne inn til det, som har noe uforanderlig i seg.
Kronotopen kan være en hjelp til å gjøre stedet til hjem. Hjemmet har personlighet og rom med særlige formål, hjemmet har autentisitet. Kronotopen kan være med til å skjerpe blikket for det personlige, særkjennet, det som skaper autentisitet.
Kronotopens dobbelthet: tid og sted eller konflikten mellom foranderlighet og stillstand kan gi den dynamikk, som setter igang en utvikling i forhold til en idé. Idéen, symbolbetydningen er der som det varige men tidens krav om forandring og fornyelse skaper utvikling.
Kun ved å ta fortid og nåtid alvorlig, adskilt av et stort svelg kan man skape opplevelser, som ikke nødvendigvis skaper den store personlige transformasjon men betyr, at den enkelte får øynene opp for noe nytt.
Thus our article entitled AESTHETICS,do you like the article hopefully this article can benefit you all.
You are reading the article AESTHETICS and this article the permalink url is https://trendhomeimprovement.blogspot.com/2009/12/aesthetics.html Other articles you are looking for xxxxx
0 Response to "AESTHETICS"
Posting Komentar